I går var jeg på langtur. Ja, ja, langt og langt… Det tok i alle fall hele dagen, men det var vel mest fordi vi hadde altfor mye å snakke om. De koselige turdeltakerne var nemlig Farmor, Ninne, Ragnhild, Sylvia, Lena og Mona. Og vi kom fra hver våre kanter og møttes på gården Midt-Svartdal der Bjørg driver med mohairgeiter og har eget utsalg av garn og ferdigstrikkede saker og ting, vevde pledd og filleryer og annen moro.
I fjøset holdt geitene til i første etasje, og ovenpå var butikken, der vi fikk servert lunsj og kaffe. Det ble mye skravling og masse kaffe. Og Sylvia hadde med seg kake. For alle lesere av hennes blogg, så kom vel ikke det som noen stor overraskelse
Ute viste ikke været seg fra sin beste side, men det var egentlig like greit, for vi hadde nok å skravle om, og timene gikk med garnkosing, geitekosing, kaffe og god mat og enda mer garnkosing. Det er en lettelse å sitte og se at det finnes mennesker som koser enda mer med hespene sine enn jeg gjør. Da er jeg kanskje ganske normal allikevel
Mens vi satt og skravlet kom det stadig lyder nedenfra geitene i etasjen under. Og vi tuslet ned i tur og orden hver gang for å se om kanskje det var en ny liten killing på vei inn i verden. Men damene der nede knep høflig igjen alt de hadde til vi hadde dratt. Ingen killingfødsel på oss, nei. Men kose hadde de tid til. Geitene til Bjørg er rolige og kosete. Stort sett, i alle fall. En og annen frøken var mer klar for å nappe til seg nærmeste tilskuer heller enn å vente på tur for å få oppmerksomhet. Her er et lite knippe av de kule dyrene som gir de deilige hespene med mohairgarn:
Sjekk de flotte hornene, da!
Geitene var nyklippet, så “garnet” er i og for seg ikke med på bildene
Damen på bildet over var av det rolige slaget, mens her er en av de mer frempå frøknene:
Og - bare så det er sagt - det er IKKE lett å ta bilder av dyr, ei heller geiter. Denne dama var mer enn klar for å bli fotografert, men å stå stille var en helt annen sak:
Og bildene ble bare verre og verre…
Som sagt ble det en lang dag, og innen vi kom oss av gårde hver til vårt, så var det middagstid for sultne geiter. Og da var det noen veeeeeeldig sultne og spente geiter som tittet ut døra hver gang noen gikk forbi:
For å se geitene med fullt ragg, kan dere f.eks. ta en titt på en av geitene til Bjørg her. Og her har dere et lite skinn som er garvet, med en halvlang pels:
Pelsen er helt utrolig myk og god, og veldig mye blankere enn saueskinn.
Synes dere det ble mye geiter og lite garn og shopping i dette innlegget? Veeeel… det ble litt garn og shopping også (bare litt…
), men det får vi komme tilbake til seinere. Det er bare søndag morgen, og turen er ikke helt fordøyd ennå. Masse nye venner og masse litt nytt garn. De nyinnkjøpte hespene mine ligger midt på bordet her, og får stadig litt kos. Er ikke helt klar for å legge dem i skuffen ennå, kjenner jeg. Skal fortelle dere mer om dem og det å treffe Ninne og Sylvia og Farmor og Lena og Ragnhild og Mona og selvfølgelig også Bjørg, når jeg har kost ferdig
Nå skal jeg ut og grave i hagen, så det blir et nytt bed til tyttebærplantene til herren i huset. I går ble en dag helt uten jobbtanker, og det skal det bli i dag også. Og hageterapi er sterkt undervurdert etter min mening.
Og for dere som måtte lure: Nei, jeg gidder ikke løpe Sentrumsløpet i dag. Jeg skal ha min egen stille og rolige løpetur i nabolaget isteden. Det er nemlig sååååååå mye annet jeg kan bruke resten av denne dagen til. Jeg kan sy skinnfell, og jeg kan sy trekk til hageputene og jeg kan strikke og kose meg med en god bok - og jeg kan kose litt mer på mohairgarnet mitt


























