… jeg trenger en måned eller to ekstra i året!!!

Jeg skulle gjerne hatt en måned ekstra sånn på slutten av sommeren. Vi ble til slutt ganske fornøyde med uteplassen i hagen. Med selvlagede benker med gode madrasser på, markiseduk over pergolaen for en regnværsdag, og to kraftige terrassevarmere for laaaaaange kvelder ute, er det rett og slett dårlig gjort at sommeren er over. Bare se, skulle ikke du også gjerne tatt en ettermiddagslur med avisen her?:

Etter at benkene ble ferdige har vi mer eller mindre bodd her ute. Men nå er det nok bare å innse at utesesongen 2009 er over.

Et klart tegn på det, er at bestillingene på votter og skjerf og babytøfler i skinn begynner å strømme på. Tre par skinnvotter er ferdige, så nå er det noen der ute som ikke kommer til å fryse på fingrene denne vinteren:

Fremdeles står det noen bestillinger på lista. Blant annet skal noen babytøfler sys og leveres etterhvert. Noen skjerf er heldigvis ferdige, men der lusker det noen nye bestillinger rundt i gangene på jobb, etter at en kollega går rundt med sitt skjerf inne, så det er mulig jeg må lage flere. Nå er det bare koselig at folk liker det jeg lager, så jeg klager ikke. Men skulle altså gjerne hatt litt mer tid. For noen uker siden dro herren i heimen på jakt, og jeg så mitt snitt til å ha en skikkelig hobbydag for meg selv. Hvis han kan ha en hobbydag uten husmaling, kan jeg ha en hobbydag uten husmaling I skinnverdenen betyr det å strø om seg ut over gulvet med smått og stort:

Alle de små bitene med trykk på skal bli pulsvarmere, må bare få tak i litt skinn uten pels for å kante dem. Om jeg skal gjette, blir de kanskje ferdige i tide til å bli julepresanger til neste år… En halvferdig kritthvit skinnfell må nok også vente til en gang uti 2010 før den blir ferdig. Men jeg må jo ha noe å henge fingrene i til neste år også

Litt trøtt ennå, men veldig fornøyd. Har vært på laaaaaanghelg i Piemonte i Italia. Med familie og venner var vi syv stykker som innlosjerte oss på norsk (!) vingård rett utenfor byen Nizza Monferrato. Stedet kan anbefales på det varmeste (både i overført og bokstavlig forstand…). Her er f.eks. utsikten fra soverommet:

 Vinrankene med nesten modne druer rett til venstre for bassenget. Og for å gjøre det hele perfekt, går selvfølgelig solen ned akkurat der borte i horisonten om kvelden

 Men selv om man bor på vingård og kan både kose seg med vinsmaking og god mat “hjemme”, måtte vi jo ut på tur. Vi var blant annet innom La Morra og Barolo, der det er vinmarker så langt man kan se:

Det ser kanskje litt disig ut, men på torget i La Morra der dette bildet er tatt, påsto gradestokken at det var nærmere 40 grader. Da vi kjørte nedover fjellsiden igjen, sank temperaturen til 38 grader. Ære være aircondition i bilen!

 Selv om det ble mye en del vin(-relatert) på turen, ble det tid til litt annet også. Vi dro på litt lengre tur forbi Torino og til Avigliana og videre opp til Sacra di San Michele. Vi traff på en engelsk guide som var medlem av menigheten/ordenen som har tatt vare på klosteret og kirken i nærmere 200 år. Uten guiden hadde det vært en fin opplevelse. Med guiden ble det en fulltreffer. Her er utsikten fra baksiden av kirken:

 Ruinmurene er det “nye” klosteret. Det gamle klosteret fra 1000-tallet står derimot ennå, og er i bruk (!)

Ellers har ferien inneholdt noen overraskelser på vinsmakefronten - jeg liker mer vin enn jeg visste

Og som alltid er det gøy å komme til nye steder og oppleve annen kultur. F.eks. er det bare å innse at en italiensk lunsj tar to timer - eller mer, om du vil. Mindre tid er ikke et tema.

Det er fasinerende hvordan italienere snakker veldig lite engelsk og allikevel har et stort ønske om entusiastisk å formidle alt mellom himmel og jord. Og man kommer stort sett alltid til en forståelse et sted mellom norsk og engelsk og italiensk og fingerspråk. Når vi nordmenn ikke behersker et annet språk blir vi ofte bare flaue og tause.

Dyrelivet er jo ofte også litt annerledes i varmere strøk, og på søndag fikk vi besøk i leiligheten av denne helt herlige krabaten:

Dette bildet er nok i ganske normal størrelse, så han var en forholdsvis langstrakt type. Kul fyr

I dag var det bare å kreke seg tilbake til virkeligheten på jobb, men det er overhengende fare for at vi skal tilbake en annen gang. Vingården er et perfekt utgangspunkt for turer i mange retninger, og stedet er flott og vertskapet veldig hyggelige. Dessuten har de god vin, og det er jo heller ikke dumt Muligens er beholdningen litt redusert etter sist helg, men det hørtes ikke ut som de går tomt med det første.

Nå er det “endelig!” på flere områder:

Vinduene er ferdige

OK, så er de bare ferdige utvendig, da, men allikevel. Innerkarmen og varevinduene teller ikke akkurat nå.

Her er noen bilder fra prosessen og den delen av huset vi jobber med nå:

Dette er de små øverste vinduene.

Og her er vinduet der jeg slet LITT med glasset på det ene vinduet. Ser dere godt etter ser dere at det da bildet ble tatt fremdeles manglet et vindu:

Det siste vinduet er nå på plass, men det er enda en del igjen før vi er ferdige med denne veggen:

Men siden maleværet fortsatt glimrer med sitt fravær, ble det tid til en annen “endelig” også. Et sjal jeg begynte på i fjor sommer er endelig ferdig, og ble blokket i helga:

Det tok hele dobbeltsenga på gjesterommet. Kjekt med en ekstra seng å blokke på Sjalet heter Shoulder Shawl og er fra boka  Victorian Lace Today. Garnet er Kid Mohair fra Claudia Hand Painted Yarns i fargen Blue Fields. Garnet er ikke så mykt som favoritten min Kid Silk Haze, men det varmer godt. Hadde det på meg på vei til jobb i morges. Måtte jo prøve…! Dessuten var det ment å være klart til jeg begynte i ny jobb i september i fjor, og jeg kunne jo ikke la det gå et helt år over tiden, så jeg måtte forte meg å bruke det

Vi bytter panel og restaurerer vinduer på en husvegg i disse dager. Og skal liksom få gjort det meste mens stilaset står oppe. DET er lett med det været som hersker om dagen…

Så da blir det litt strikking og skinnsøm og annen moro mellom slagene utendørs. Har laget ferdig og gitt bort noen babytøfler i saueskinn:

 Noen flere tøfler er bestilt, så det ligger noen halvferdige par rundt omkring. Og om dette maleværet fortsetter, blir det nok mer tøffelsøm…

 Men litt maling blir det uansett. Alle vinduer som kan tas ned ligger inne og blir restaurert, så helt unna slipper jeg ikke selv om værgudene ikke er på talefot med meg. Glassguden (om han finnes) var heller ikke på talefot med meg i forrige uke. Et vindusglass sprakk etter at det var montert og ferdig malt på ene siden. Grrrr……. Bare å ta av kittet igjen, og skjære til nytt glass. Dette er gamle ruglete glass, så vi har vært så heldige å få arve noen gamle vinduer fra en venninne, så vi har litt glass å ta av når noe sprekker.  Men det betyr jo at man må demontere glasset fra hennes gamle vindu før man kan skjære det til. Så jeg demonterte etter alle kunstens regler. Og da jeg skulle ta glasset ut av den gamle ramma, så sprakk det. Dobbelt-grrrr…… Da kom min kjære og spurte om han skulle hjelpe meg å ta ut et nytt vindusglass. Jeg takket og bukket og gikk og malte noen andre vinduer mens frustrasjonen min fikk lufte seg ut. Da jeg skulle hjelpe min kjære å ta det nye glasset skulle ut av ramma, sprakk det. Trippelt-grrrr…….. Min kjære har større tålmodighet enn meg, så han gikk ufortrødent igang med å demontere neste vindusglass fra min venninne. Vi har heldigvis arvet ganske mange vinduer. Glasset kom etter en god stund (det er mye jobb når vinduene er “kittet” med dårlig silikon oppå gammelt kitt) ut av ramma - like helt. Da var det blitt natta, og vi tok pause. Dagen derpå skulle glasset inn i vår ramme. Da jeg skulle skjære til den siste siden skjedde det som ikke skal kunne skje: Glasset knakk ikke jevnt og pent i skjærekanten, men tok en “pen” bue innover på midten. Da hadde jeg på en måte gått litt tom for grrrr…….. Jeg gikk stille ut til min kjære og spurte om han vennligst kunne demontere et glass til for meg. Og så pustet jeg dypt og gikk og malte noen andre vinduer - igjen. Da det nye glasset var klar til å skjæres til var jeg helt skjelven. Men da gikk det endelig som det skulle, og jeg pustet ut. Jeg håper inderlig at glassguden nå finner noen andre å terrorisere en stund!

 Alle vinduer som ligger inne, fikk et strøk maling i går kveld. Det betyr tørketid helt til i kveld. Og siden det regner ( ) så blir det lite utemaling i dag selv om vi har ferie for å male hus. Så jeg tror dette blir en dag med strikketøyet i godstolen. Ikke helt verst det, egentlig.

Her har det jammen vært stille lenge! Ikke bra… *rister på hodet*

Men som vanlig når det er stille på bloggen betyr det bare at det har skjedd desto mer IRL for frøken Lillefix

På hobbyfronten er selvfølgelig fellene jeg skrev om i mars både ferdige og i stadig bruk. Og her er et par bilder fra i vår (mens det ennå var snø) som bevis for at jeg hadde gode intensjoner om å blogge mer utover våren og forsommeren:

Disse er skikkelig varme og gode både å sitte på og å ligge under. Og her er forsidene:

Herren i heimen har fått en fell med litt vikinginspirert trykk, mens min har litt mer feminine former på trykket.

Ellers har jeg i vår vært på spinnekurs, og spunnet mitt første garnnøste av resteull fra fellene mine. I følge dem som forstår seg på sånt, så er det litt annerledes å spinne av denne ulla enn “vanlig ull”, ettersom den har vært gjennom både en garveprosess og en real vask etterpå. Det er veldig lite fett igjen i ulla og den glir derfor ikke særlig godt mellom fingrene. Og her er beviset på at det BLE garn:

Det er spunnet på håndtein, og er vel som ferdig totrådet garn et nøste på størrelse med en diger knyttneve eller overdimensjonert snøball eller noe sånt. Aner ikke hva jeg skal lage av dette, men det er mulig det kan brukes som effektgarn i en vev for eksempel? Uansett er konklusjonen etter kurset at effektgarn burde være det billigste i verden, for det er jammen enkelt å få til å lage. Jevnt garn, derimot…

Litt veving har det også blitt på forsommeren, og noen nye “skinntingogtang”. Og enda viktigere: Det har blitt nytt kamera. Det gamle knelte en gang i mai, og nå har vi endelig fått kjøpt nytt, så da blir det litt mer spennende å tenke på å blogge igjen også

Jada, dere leser riktig: Feller i flertall.

Den hvite fellen jeg begynte på i fjor høst, er lagt til side til fordel for to honningfargede feller til meg og min kjære.  Jeg begynte på disse for noen uker siden. Og jeg fikk med en gang god hjelp fra Frida:

Etter litt om og men, ble det til slutt orden på målene og innsnittene, og den endelige fasongen på hvert skinn begynte å ta form:

Disse fellene skal vi blant annet bruke ute i hagestolene når snøen smelter og det er utevær selv om det er litt småhustrig ute. Evig optimist som jeg er, så tror jeg det betyr snart, og ihvertfall til påske. Så jeg sydde på spreng, og trykket på fellene i uka som gikk. Etter trykking er det brudekanten som står for tur, og på disse fellene så byr det på visse utfordringer.

For det første får jeg hjelp:

Og for det andre er det en stor utfordring å få noenlunde jevn farge på brudekanten på feller av honningfargede skinn. Mange av skinnene er nemlig helt grå eller hvite i underulla. Dette synes ikke oppå skinnet, men når man skal kappe til remser av skinn, synes det veldig godt. Her ser dere hvor stor forskjell det kan være:

Og her ser dere de samme to skinnene fra pelssiden (fremdeles den med gråhvit underull til høyre):

Så det er en utfordring å finne nok pent skinn blant restene til å få en honningfarget kant.Og når alle bitene til kanten er funnet og sydd sammen, så skal det festes til fellen. Fortrinnsvis uten å få altfor mye pels inn i sømmen. Akkurat det kan bli litt komplisert med disse langhårede skinnene her:

 En god del skinnrester er helt annerledes i fargen, og det får man heller bruke til noe annet. Denne gangen tror jeg det blir et skjerf av de mest langhårede restene:

Og med frekvensen på bloggingen min for tiden, så kan jeg sikkert vise frem ferdige feller neste gang dere er innom

He, he… måtte jo prøve noe “nytt” også i år. Jeg har jo ingen hobbyer fra før…

Men årets nye greie er egentlig ikke en ny hobby. Jeg hadde dilla da jeg gikk på barneskolen. Så da husflidslaget satte opp kurs i brikkevev måtte jeg bare bli med. Endelig fikk jeg brukt brikkene jeg arvet av Evike

Kurset er bare så vidt igang, så foreløpig er det prøving av ulike innslagsgarn som står på programmet. I brikkevev synes ikke innslagsgarnet, men det har ganske mye å si for resultatet i alle fall. Her er en liten smakebit:

Vevnaden har blitt mye lenger enn dette, men siden den er rullet opp, er det ikke mye vise før jeg er ferdig, så forskjellene i innslagsgarn får vi komme tilbake til. Det dere ser her er vevd med Solberg fiol som innslag, det samme garnet som i renninga. Fyrstikkene i starten er for å få bredde på renninga og rett og slett litt orden i rekkene

Ellers blir det stadig noen nye pulsvarmere for frysepinnen, så her er et nytt par:

Disse er strikket etter et mønster fra DSA, men i et tweedgarn fra Rowan som “bunnfarge” og et flerfarget sokkegarn i rillene. Jeg har en masse sokkegarnrester jeg har tenkt å bruke opp til sånne pulsvarmere i ulike farger.  Tro det eller ei, men det er fremdeles en del gensere i skapet mitt jeg ikke har pulsvarmere som passer til.

Ok, nå er vel året allerede godt igang, men man kan jo ikke la være å ønske godt nytt år av den grunn?!

Enden på 2008 ble kanskje litt overfylt for min del… I alle fall havna bloggen helt i bakleksa. Nå er det jo sånn med hobbybloggere at før jul blir det mindre og mindre hobbybilder i bloggene, for mer og mer dreier seg om julepresanger og DA kan man jo ikke blogge om det. Noen man kjenner kunne jo finne på å lese bloggen også

Men nå er alle julepresanger fordelt (noen riktignok litt på overtid) og det er lov å vise frem. Jeg må innrømme at jeg gjorde det enkelt i år. Ikke at det var noen kjapp løsning, men jeg laget det samme til flere. Det begynte egentlig med et forsøk på å rydde i alle restene av saueskinn som ligger rundt omkring i påvente av at jeg skal finne på noe ekstra lurt å lage. - Og NEI, jeg skal IKKE begynne å lage nisser med ullskjegg - jeg har hobbyer NOK!

I alle fall - restene viste seg ubrukelige til det jeg hadde i tankene, så det endte med at jeg kjøpte et par nye skinn og lagde saueskinnsvotter i skinnfellsøm. Her følger et lite bildegalleri:

Et lite bilde fra innsiden :

Vottene er sydd av pelssau og blir utrolig myke og gode inni

Sømmene blir forsterket akkurat som på skinnfeller, og til slutt er det ferdige votter:

Så da gjenstår det bare å håpe at nye votteeiere skjønner at votter skal brukes, ikke pakkes ned i en skuff fordi de er nye og hvite og blir møkkete når de brukes.

Av prosjekter for 2009 står noen feller på programmet (bombe…). Dessuten skal jeg tære litt på garnlageret i år. I fjor var mottoet “jeg kjøper hva jeg vil”, og det bærer garnkommoden litt preg av *rødme* Kanskje 2009 også blir året da spisestua endelig får nyrestaurerte stoler med nytt trekk? Noen flere vinduer skal jo også restaureres, og huset byr jo på en hel evighet av mulige prosjekter, så det blir vel litt av hvert å leke seg med i år også. Dessuten har jeg sagt ja til å lede husflidslaget et år til, så hvis ikke det blir kampvotering så blir det vel litt å gjøre der.  Med andre ord blir jeg omtrent like lite arbeidsledig i 2009 som i 2008 - og godt er det, for jeg er ikke laget for å sitte stille

Jeg rekker ikke å blogge nok (blir det forresten noen gang nok?), og heller ikke å følge med på hvordan det står til i bloggene deres rundt omkring.

Her skjer det stadig saker og ting, men mest av sånne ting jeg ikke pleier å blogge om (les: svært lite med ferdige prosjekter for tiden). Men på husfronten har de nyeste (!) vinduene i huset blitt byttet ut, og for første gang siden vi flyttet inn for tre år siden, så tror jeg det kan regne uten at vi har vanndam på stuegulvet. Ære være 80 år gamle vinduer av kjerneved sier jeg bare! Rommene med de ødelagte vinduene var selvsagt noe av det første vi pusset opp da vi flyttet inn, og den jobben har vi nå delvis gjort en gang til…

Ellers tar husflidslaget vårt mye tid, og det får sjelden plass i bloggen min. Men et unntak kommer her: Til helga har vi julemesse på Huseby gård på Skedsmokorset.  Skulle noen av dere være på tur forbi så MÅ dere komme innom. Jeg er overbevist om at det blir masse flotte julepresanger å finne der. Jeg har nok med å lage mine egne julepresanger, så jeg blir ikke å finne blant salgsbordene, men smaker du noen ekstra gode vafler så kanskje det er jeg som har stekt dem Og som om ikke det er nok med julemesse, så har vi juleverksted for barn lørdagen etter (den 6. des).  Da skal jeg lage ulldompapper uten at jeg foreløpig aner hvordan det skal gjøres. Det påstås å være enkelt, så jeg håper det stemmer.

På hjemmehobbyfronten skjer det også et og annet, selv om lite er ferdig. Et par nye pulsvanter til eget bruk er ferdige:

De er strikket i alpakka og er deilig myke og varme. Dette er det andre paret i dette mønsteret, her er det første:

Ellers går det (veldig) sakte men sikkert fremover med “The Princess Shawl”. Jeg er fortsatt bare et lite stykke på vei med kanten, men det vokser da i det minste:

Denne biten er nå omtrent 40 cm lang, og den skal vel bli et par meter og litt til før den er ferdig, tipper jeg. Tålmodighet er en dyd…

Men jeg må jo ha noe annet å strikke på som kan være med på tur og som går litt kjappere, så jeg holder på med et deilig tynt sjal i flerfarget garn også:

Selve sjalet er snart ferdig, men så skal det strikkes en blonde-tagge-kant rundt det hele, sånn “på tvers” om dere skjønner hva jeg mener(?).

I ryddeprosjektet etter at de nye vinduene var på plass oppdaget jeg at lageret med skinnrester fra alle fellene begynner å bli formidabelt. Det som ikke kan brukes til noe annet, skal bli putefyll i puter av saueskinn. Tror det neste jeg skal sette igang med er å få laget en pute eller to så lagere minker en smule. Og hvis alt går etter planen, så blir det garnloppemarked/byttedag på en strikkekafe i husflidslaget på nyåret, så kanskje jeg kan begrense garnlageret en smule også? Ikke nødvendigvis sånn at det blir mindre, men sånn at det kanskje blir plass til noe nytt? Mauds garn åpner visstnok stor ny butikk om en uke

Jeg rekker bare det aller viktigste om dagen, og blogging havner dessverre ikke i den kategorien - selv om jeg gjerne skulle hatt mulighet til å velge å mene noe annet

Forrige helg var en særs begivenhetsrik hobbyhelg. Lørdag var det - tja, hva skal man kalle det - internettvennegjengstur med innslag av ikkenettvenner? Turen gikk tilbake til Midt-Svartdal hvor vi har vært før. Nå hadde Bjørg fått opp spinneriet, og det var kjempegøy å se hvordan garn blir til i et maskinspinneri. Rokk og håndtein har man liksom skjønt hvordan funker, men dette var spennende og ny lærdom. Nå bare venter jeg på at Go’ og varm skal få levert ulla si til Svartdal, og begynne å selge garn fra egne sauer:-D

Bilder fra turen? Joda, denne gangen husket jeg kamera, og har masse bilder, men det er 1000 ting som skulle vært gjort før jeg krabber under dyna, så dere får nøye dere med en liten smakebit på garninnkjøpet mitt:

Noen som ble misunnelige???

Og etter en lang deilig dag i Svartdal, så ble søndagen en dag i pengebrukens navn; Vi startet friskt ut hjemmefra med nesa mot Hadeland Glassverk. Ikke noen billig fornøyelse… Og når vi først var i siget med å bruke penger, så tok vi en tur innom samme Go’ og varm, og kjøpte noen nye saueskinn til et par feller til hagen. Endelig blir det honningfargede skinnfeller på meg også. Jeg har vært såååååå misunnelig på alle andre som har sydd honninfargede feller av spelsau. Og nå er det altså min tur

Bare Frida får mrumlet ferdig først:

Og da får Frida avrunde dette lille livstegn, så skal jeg love å komme tilbake med mer bilder fra Svartdal snart. Og har du ikke til til å vente, så finner du sikkert noe å se på derfra hos både Ninne og Farmor og Ragnhild og Birgitta i mellomtiden. Jeg har ikke engang fått snoket meg innom de bloggene for å se hva de har blogget fra turen, så sjansen er stor for at vi blogger i kor. Men det er et Svartdalsbesøk verdt, så det er helt OK. Og ble du fristet av Midt-Svartdal og har lyst på en tur, så får du slenge deg med neste gang. Vi blir sikkert stamgjester…