Jada, dere leser riktig: Feller i flertall.
Den hvite fellen jeg begynte på i fjor høst, er lagt til side til fordel for to honningfargede feller til meg og min kjære. Jeg begynte på disse for noen uker siden. Og jeg fikk med en gang god hjelp fra Frida:
Etter litt om og men, ble det til slutt orden på målene og innsnittene, og den endelige fasongen på hvert skinn begynte å ta form:
Disse fellene skal vi blant annet bruke ute i hagestolene når snøen smelter og det er utevær selv om det er litt småhustrig ute. Evig optimist som jeg er, så tror jeg det betyr snart, og ihvertfall til påske. Så jeg sydde på spreng, og trykket på fellene i uka som gikk. Etter trykking er det brudekanten som står for tur, og på disse fellene så byr det på visse utfordringer.
For det første får jeg hjelp:
Og for det andre er det en stor utfordring å få noenlunde jevn farge på brudekanten på feller av honningfargede skinn. Mange av skinnene er nemlig helt grå eller hvite i underulla. Dette synes ikke oppå skinnet, men når man skal kappe til remser av skinn, synes det veldig godt. Her ser dere hvor stor forskjell det kan være:
Og her ser dere de samme to skinnene fra pelssiden (fremdeles den med gråhvit underull til høyre):
Så det er en utfordring å finne nok pent skinn blant restene til å få en honningfarget kant.Og når alle bitene til kanten er funnet og sydd sammen, så skal det festes til fellen. Fortrinnsvis uten å få altfor mye pels inn i sømmen. Akkurat det kan bli litt komplisert med disse langhårede skinnene her:
En god del skinnrester er helt annerledes i fargen, og det får man heller bruke til noe annet. Denne gangen tror jeg det blir et skjerf av de mest langhårede restene:
Og med frekvensen på bloggingen min for tiden, så kan jeg sikkert vise frem ferdige feller neste gang dere er innom















































